Teater og yoga

Som nevnt i forrige innlegg, er ikke alltid feltarbeid en veldig innholdsrik affære. Det er tidvis ekstremt mye fritid, som jeg vel ærlig talt brukt til å transkribere intervjuer. Noe jeg har prøvd på, men det endte vel ikke i så altfor mange minutter ferdigskrevne ord. Jaja.

Så hva gjør man da? I en by, på rundt 30 000 innbyggere, hvor regnet plasker både vertikalt og horisontalt og hvor tåka på et eller annet tidspunkt alltid kommer snikende. Og etter at ens gringo tok turen videre? Jo, man prøver da så godt man kan. På en av festene jeg var på de første helgene her, ble jeg kjent med den lokale yoga-instruktøren. Og dermed har jeg vært på et par treninger, i et iskaldt rom med svært glatt gulv, og hvor jeg trakk ned gjennomsnittsalderen betraktelig. Jeg har alltid trodd, og handlet deretter, at yoga er en slags aktiv versjon av meditasjon, og at man derfor skal tie stille. Alle lyder skal være pustelyder, eventuelt plingplong fra stereoanlegget. Disse damene tenker ikke helt deretter, og tatler i vei. Yoga-instruktøren rister på hodet, og vips tar hun fram de øvelsene hvor fjollene ikke lenger kunne fnise.

Det var et par kvelder. Men overskriften nevner jo teater.. Og jo, det er en teaterfestival her nå! Hver tredje dag er det forestillinger i teatersalen på kommunehuset. Inngangspenger: langtidsholdbar mat (f.eks. ris, pasta, hermetikk). Dette deles senere ut til fattige familier på øya. Og hvem kan si nei til noe slikt? Ergo går jeg stadig på teaterforestillinger, med en pakke linser i veska. Ikke bare er det fritidssyssel, det er også tidvis svært bra! Så om du noen ganger vurderer å dra til Ancud midt i chilensk vinter, husk teaterfestivalen i juli!