Grunner til at intervjuer går i vasken og generell treighet i felt

Feltarbeid er venting. Mye venting. For alt mulig kan skje. Du kan ha et intervju på plass, "møtes der og da", og personen du intervjuer kan for eksempel bare ikke dukke opp. Eller ringe 4 minutter før og si at han/hun ikke kan likevel. Eventuelt kan andre ting skje.

Derfor, her er min topp ti liste (tilfeldig rekkefølge) av grunner til at intervjuer går i vasken og generell treighet i felt:

1. Folk møter ikke opp til avtalte intervjuer
2. Folk svarer ikke på telefonen
3. Tid for kollektive forhandlinger og dermed dårlig tid
4. Folk jobber på båt og er dermed vanskelige å få tak i og treffe på land
5. Svineinfluensa
6. Timer på venterom grunnet alle vaksinene etter hundebitt
7. Lokal kultur basert på mañana mañana
8. Arbeidsinspektøren gikk ut i streik (den dagen jeg skulle intervjue han)
9. Den viktigste journalisten (i forhold til lakseindustrien) på øya fikk sparken*
10. Manglende vilje til å snakke med folk som ikke kan bidra til økte lønninger

* I går fikk journalisten i den lokalradioen folk flest hører på for å finne ut av hva som skjer, sparken. Ledelsen i radioen begrunner dette med at bedriften trenger å spare inn. Men ingen her er i tvil om at det egentlig handler om skiftet av ledelse; fra folk som er engasjert i lokale forhold og politikk og som baserte radioens arbeid på folkeopplysning og la stemmen til de marginaliserte bli hørt, til en profitt-basert ledelse med base i Opus Dei (radioen er underlagt bispedømmet). Journalisten er den i radioen som har vært ansatt lengst, produsert flest saker med fokus på sosiale, kulturelle og politiske forhold på øya, og den som har vunnet flere journalistpriser for sitt arbeid. I tillegg til å være den eneste reporteren radioen har i Ancud.