Den perfekte tirsdag

10 dager på hostalet med den skrikete dama, det kalde rommet og den søte katten er over og jeg fikk i dag bytta til det perfekte hostalet. Fordi jeg skal være her så lenge, fikk jeg det største, fineste rommet, med best utsikt (over fjorden) og eget, stort bad, til prisen av det minste rommet, uten bad.. Og, senga er forma som en båt! (Det øverste bildet er fra rommet mitt)

Etter å ha kommet meg ut av det gamle hostalet tok jeg turen til kontoret, hvor sjefen og jeg nok en gang hadde en lang samtale om diverse aspekter ved fagforeningene på denne øya (det aner meg at metodekapittelet og delen om feltsamtaler kommer til å dreie seg om denne mannen), før jeg tok turen opp til kommunehuset, hvor Ancuds fagforeningssamling har et "kontor" i kjelleren. Jeg fikk et langt, innholdsrikt og svært nyttig intervju med en gammel traver som har meninger om både det ene og det andre.

Disse to lyspunktene, samt mitt 2-års jubileum som samboer overskygger stormen ute, den utrolig dårlige lunsjen og det at jeg drakk kaffe på kaféen som jeg etterpå fant ut at tilhører han som var leder for Pinochets sikkerhetsstyrker (=torturbanden), og gjør denne tirsdagen til en svært god tirsdag.