Ancud

Etter noen dager her i Ancud, begynner jeg å bli vant til byen; 4 årstider per dag, løshunder, hus med dårlig isolering og dårlige vinduer og, dama jeg bor hos. Hun er svært moderlig av seg, men jeg fikk da markert meg, da jeg kom hjem klokka fire natt til søndag. Hah. Meg skal man ikke fortelle om innetider. Hun er ganske snodig, det aner meg at hun hører ganske dårlig, for hun snakker alltid svært høyt, og tramper rundt i huset og ordner ting og tang. Og brillene henger alltid langt nede på nesa, så hun kikker på deg med hodet lett bøyd bakover og en rynke øverst på nesa.

Huset jeg bor i er det mest turkise huset i gata Errazuriz. Det er helt ok, veldig kaldt og fuktig, men ok. Og så har det en stor fordel: en veldig søt og leken liten kattunge! Kulden; jeg kjøpe litt ost her en dag, og dagen derpå var den på ingen måte svett. Jeg går egentlig mest og venter på at det perfekte hostalet skal åpne etter forbedringsperioden sin, slik at jeg kan flytte ned til stranda, med utsikt over bukta.

Fra litt lenger opp i gata, ned mot fjorden:

Chiloé er kjent for sin spesielle byggestil. Som du ser på bildet, man legger plankene nedover, og lager et mønster av det, og de fleste hus har sitt eget mønster. Dette er min foreløpige favoritt:

En dag skal jeg gå en tur rundt om i byen og ta bilder av de ulike stilene, men, nå må det jobbes litt...